Etisk valgsituasjon: Dødsstraff

Vi er i Texas i USA. David, en 34 år gammel mann, er siktet og dømt for drapet på to kvinner i 20årene. Han er nå dømt til dødsstraff og sitter nå i det som kalles dødsrekka. Han vet ikke om han må sitte i 1 år, 5 år eller kanskje resten av sitt liv i fengselet før dødsdommen praktiseres.
Dette er en type straff som vi ikke har her i Norge. Men, dette er en etisk valgsituasjon som noen må stå ovenfor. Det er veldig mange som er uenige om nettopp dette med dødsstraff og det er også utrolig mange land som tidligere med årene hadde dødsstraff men som nå har fjernet det. Er dette rett?

Man kan spørre seg selv om hva som er rett og hva som er galt i denne situasjonen. Dette er en etikk som kalles plikteetikk. Man tar utgangspunkt o handlinger er riktige eller gale, om de er i samsvar med eller i strid med etiske normer og forpliktelser. Hvis jeg skulle svart på dette så ville jeg sagt at dødsstraff uansett ikke er en god løsning på problemet som har oppstått og som nå er der. Det er spesielt to grunner som gjør at jeg er så imot dødsstraff. Det første er at det flere ganger har kommet fram at de har dømt feil person ved en sak. Om de da har ilagt denne personen som er dømt en dødsstraff og praktisert denne dommen vil det da være for sent og de kan ikke erstatte denne personens liv. Ja, de kan gi hans familie/venner en erstatning med dette vil aldri veie opp mot denne personens liv.

For det andre så er det faktisk noen mennesker som må utføre denne handlingen og det er noen som faktisk skal få lov til å bestemme om en person må bøte med livet eller ikke. Hvis man ser på om det er generelle normer som skal dekke denne etiske situasjonen kan man for eksempel ta for seg de 10 bud innenfor kristendommen. Bud nr 5: du skal ikke slå i hjel. Dette betyr jo da at man skal gjøre mot andre som man vil at andre skal gjøre mot deg. Og man skal også respektere andre mennesker selv om dem har gjort en slik kriminell handling. Og dette betyr jo da om noen henretter en person så strider dette imot denne normen og dette kan også være en grunn for at flere land har avskaffet dødsstraffen.

Det er jo også noen argumenter som viser for dødsstraff. Dødsstraff kan ha en skremmende virkning på menneskene i et samfunn og kan da føre til mindre kriminalitet fordi dette gjør at personer ser mer konsekvenser av ting. Dette er også den aller strengeste straffen man kan idømme et menneske så om et menneske har gjort en slik gjerning så får han virkelig den strengeste straffen som er mulig. Så det er en tydelig konsekvensetikk inn i dette også. Både positive konsekvenser, men også mest negative.

Jeg vil ut i fra dette si at det ikke er så lett valg å ta, men at de argumentene som veier tyngst er at dødsstraff uansett, samme hvilken situasjon som forekommer, ikke skal være godtatt. Det finnes alltid andre muligheter og løsninger som gjør at dette blir et etisk situasjonsproblem som noen må stå ovenfor.

Dikttolkning av "Hentet"

Etter jeg har lest diktet ”Hentet” så mener jeg at dette har et ganske klart budskap og jeg mener at dette diktet kan tolkes på flere måter. Først så synes jeg det er snakk om en far og sønns kjærlighet til hverandre. Det er slik at faren henter sin sønn i barnehagen og det kommer i utrykk som at faren og barnet synes at dette er en veldig trygg og behagelig situasjon. Det virker som om begge parter liker dette veldig godt og dette skaper en god kommunikasjon og et godt samhold mellom far og sønn. Det virker som om at dette er noe som begge partene setter utrolig stor pris på.

Når man ser på det andre veien så kan det virke som at faren tenker på dette med døden. At han også har lyst til å bli tatt godt i mot, da hans tid er kommet til å ta farvel med jorden. Det er da tydelig at dette diktet er rettet mot kristendommen som tilsier at man kommer til himmelen etter man er død. Det er mange historier om at man kommer til en port i himmelen og at man blir tatt trygt og godt imot om man tror på dette og vier sin kjærlighet til dette. Jeg synes at dette gir en trygg og god sammenheng med hverandre uten at de sier budskapet helt klart.

Bildetolkning

Bakgrunn:
Hvem som har laget dette bildet og når dette bildet er laget er ikke oppgitt. Likevel kan vi kanskje tenke oss til at dette bildet er malt av en ateist eller en person som er veldig kritisk til andre religioner. Det er tydelig at dette bildet hører hjemme i kristendommen ved at det er Jesus som er avtegnet på bildet, og at det er en som ikke tror på dette som har malt dette bildet som en slags protest. Det er et veldig samfunnskritisk bilde som kan skape mye uro i et samfunn fordi dette stritter i mot kristendommen. Det er mange som ville ytret sine meninger ovenfor dette bildet. Vi kan se at det er et rimelig nytt og moderne bilde i og med at det er Jesus som sitter der med et skytevåpen i hånden.

Motiv og form:

Dette bildet skal forestille Jesus som sitter med et gevær i hånden. Man kan se at fargene er brukt med mening ved at det er lyse farger på den ene siden, mens den siden som geværet er på så blir det mørkere farger. Dette gir en virkning som tilsier at på den ene siden så kan ting være utrolig bra mens på den andre siden så han det være dårlig og trist. Jesus er i dette bildet utrykt som en sterk person som har en makt som ikke det er mange andre som har.

Budskap:

Jeg mener at budskapet med dette bildet er at en person mener at ikke Jesus og heller ikke en annen religion enn kristendommen kan styre og ordne alt her i verden. Verden blir nødvendigvis ikke alltid bra bare fordi om man tror på noe og tilber en gud. Det er tydelig at denne personen har tatt for seg krig, død og elendighet som et motargument når han ser på om det kan hjelpe med å tilhøre en religion eller å føle seg nær en person som i dette tilfellet Jesus.

Hva som gjorde størst inntrykk ved Hinduismen

Jeg føler at denne religionen i helhet gir et veldig inntrykk på meg. Jeg synes at dette med reinkarnasjon er det mest spennende og det mest interessante og lese om. Dette er noe som er helt fremmed fra Kristendommen som vi her i Norge er vant med og det er spennende å vite hva andre mennesker og andre religioner synes om dette. Jeg synes dette er en vanskelig religion og forstå men det er veldig viktig å sette seg inn i dette. Det er dette med at målet er å bli frelst. Målet er å bli i Brahman. Altså en hindus ”oppgave” og mening med livet er å leve et godt liv og tilslutt å la sjelen(Atman, som er en del av Brahman) få ro og bli i Brahman. Dette er noe som er vanskelig å overbevise andre mennesker med en annen kulturbakgrunn om, men jeg synes det er veldig bra å se på hva andre mennesker tror og mener.


Jeg synes også dette med gudelæren i hinduismen er rar og annerledes.
Måten som gudene har blitt til på som er gjenfortalt i historier er så rare (for min del) og uvirkelige at det høres ut som et eventyr. Jeg mener denne historien om guden Ganesha( på bildet) er en merkelig men også litt interessant måte å forklare en hendelse på, men gjør at man stiller seg spørsmål ved dette og man må rett og slett tro eller ikke tro.



Jeg synes også at dette med kastesystemet gir meg litt inntrykk fra Hinduismen. Dette med at det er en rang-ordning med mennesker er veldig fremmed fra vår kultur og interessant og lese om. Dette er jo nå blitt avskaffet, men vi vet at det praktiseres enda. Jeg synes det er spennende ved at det virker som noe veldig positivt når man tenker på meningen bak denne ordningen. At hvis alle følger dette rang stystemet vil det bli fred og ro her i verden.

Sammenligning på kjønn og kjønnsroller hos tre av filosofene

Platon var elev under Sokrates, og han førte Sokrates livsverk videre etter hans død. De stod hverandre veldig nært og hadde veldig mange like tanker og meninger om det samme. Det er faktisk ikke så lett å se forskjell å hva som var Sokrates tanker og hva som var Platons tanker.
Platon var opptatt av rettferdighet i samfunnet. Han mente at et rettferdig samfunn var et samfunn hvor det er harmoni mellom de tre gruppene (arbeiderne, krigerne og filosofene) og hvor hver av gruppene av mennesker utfører sine oppgaver hvor de hører hjemme. Han mente at kvinner kunne ha viktige stillinger i samfunnet. Han likestilte kvinner og menn. Dette skapte en god del relasjoner i samtida siden det på denne tiden var vanlig å oppfatte mannen som den ledende i samfunnet. Hans syn på likestilling mellom kvinner og menn hang sammen med at han ikke så på kroppen som noe spesielt viktig, og derfor så spilte da de biologiske forskjellene mellom kjønnene veldig liten rolle. Han mente da at sjelen hos menn og kvinner var den samme, og likestilte dermed menn og kvinner.

Aristoteles var elev hos Platon. Han mente etter hvert forskjellig fra det Platon hadde i tankene. I følge Aristoteles så er mennesket en del av naturen. Aristoteles ser mange ulike fellestrekk eller likhetstrekk mellom menneskene og dyrene, blant annet av at begge disse er avhengige av naturen for å kunne overleve. Han tenker seg at mennesket er delt inn i tre ulike nivåer: Det laveste nivået: Består av evnen til å vokse som da igjen henger sammen med ernæringsevnen til både menneskene og dyrene. Det neste nivået: Følelsene og sansene er det, og denne evnen de har da brukes til å tilfredsstille behov. Det tredje nivået: Menneskets tankeevne, nemlig tanken og viten. Denne er særegen hos mennesket.
Så her kan man se at Aristoteles setter mennesket i en rangordning. Menn var mer verdt mer enn kvinner, og slaver mindre verdt enn frie borgere. Han så på kvinnene som ubrukelige utgaver av menn som var uutviklet og som manglet mange viktige evner som nettopp mannen hadde. Han mente det motsatte av Platon når det gjaldt at kvinnen kunne være med på å bestemme i samfunnet.

Immanuel Kant var en tysk filosof som levde på 1700 tallet til tidlig 1800 tallet. Han blir ofte betraktet som den mest betydningsfulle filosofen i moderne tid. Hans syns på kjønnsroller og kjønn har vært mye omdiskutert.Han mente at samfunnet var delt i to retninger: På den ene siden så mente han at hans plikteetikk stilte mennesket likt, uansett kjønn. På den andre siden så mente han at det var veldig mange nedsettende uttalelser om kvinner og at han ikke kunne klart å tenke seg at en kvinne kunne være en aktiv borger i samfunnet. Kants etikk kalles ofte pliktetikk. Han la stor vekt på at i samfunnet hadde mange plikter som var viktig for at samfunnet skulle fungere, og egentlig så stilles de samme pliktene til både menn og kvinner. Men det virker ikke som Kant helt mente at dette ble helt riktig i forhold til realiteten og ikke bare i tankene.

Livsbudsjett

Venner er viktig
For og ikke glemme familien.
De trøster og gir omsorg
Når du trenger det

Utanning
Viktig for din framtid
Former dine kunnskaper og egenskaper
- til noe fornuftig

Hobby
Det er viktig å ha noe å gjøre
på fritiden
Det er viktig å være sosiale
Det skaper trygghet


Livet
Ikke nødvendigvis en dans på roser
Hindringer vil oppstå
Det er der du må finne veien ut
Selv

Det er nå du står selvstendig
På dine egne ben
Som et voksent individ
Du er deg
Ta vare på deg selv og de rundt deg