Jesus og Muhammed møtes

Det er en herlig sommerdag. Solen steker og fuglene kvitrer. Jesus og Muhammed har nettopp truffet hverandre og sitter på en krakk i en park og snakker. De snakker om at begge har en sentral rolle i hver sin religion.

Jesus: Jeg er den treenige Gud.
Muhammed: Er det ikke slik at kristendommen har en monoteistisk oppfatning?
Jesus: Jo, det har den.
Muhammed: Hvordan kan du si at du er Gud da? Om de kristne bare tror på én Gud?

Jesus: Gud er Faderen, sønnen og den hellige ånd. Dette er det treenige gudsbildet som bygger på guds åpenbaring i historien og betyr at den Gud som skapte himmel og jord, er den samme Gud som møter mennesker i personen, Jesus, som er meg og den hellige ånd som skaper troen.

Muhammed: Dette var noe helt nytt for meg, men nå forstod jeg mye bedre.

Jesus: Men hvilken rolle har du i din religion?

Muhammed: Jeg er den mest sentrale personen i Islam.Jeg er en forpliktet modell for muslimenes liv, noe som innebærer at jeg har en stor betydning innenfor islams etiske dimensjon. Jeg er også nevnt i Islams trosbeskjennelse og den fjerde trosartikkelen og har også en sentral rolle i den læremessige dimensjonen.

Jesus: Hvordan lyder trosbeskjennelsen i Islam?

Muhammed: ”Det finnes ingen gud uten Allah, og Muhammed er hans sendebud”.

Jesus: Ok. Når bruker man denne trosbeskjennelsen da?

Muhammed: Den skal sies fram på arabisk når den skal brukes rituelt som i for eksempel fødsel og dødsfall, og når man konverterer til islam.

Jesus: kan du forklare litt nærmere ?

Muhammed: Trosbeskjennelsen skal helst være den første lyden det nyfødte barnet hører, og man visker det inn i barnets høyre øre. Når det er snakk om når noen konverterer til islam er det å si trosbeskjennelsen på arabisk, det viktigste rituelle elementet. I tillegg skal man vaske seg før man ber.
Denne trosbeskjennelsen skal også helst være den siste lyden man hører ut av en døendes munn.

Jesus: Det er tydelig at trosbeskjennelsen spiller en sentral rolle i islam.

Muhammed: Så absolutt. Hva med kristendommen, har de en trosbeskjennelse?

Jesus: Ja, det har vi. Slik lyder trosbekjennelsen som fremsies av menigheten ved gudstjenester :

Jeg tror på Gud Fader,
den allmektige, himmelens og jordens skaper.
Jeg tror på Jesus Kristus,
Guds enbårne sønn, vår Herre,
som ble unnfanget ved Den Hellige Ånd,
født av jomfru Maria,
pint under Pontius Pilatus,
korsfestet, død og begravet,
fór ned til dødsriket,
stod opp fra de døde tredje dag,
fór opp til himmelen,
sitter ved Guds, den allmektige Faders høyre hånd,
skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde.
Jeg tror på Den Hellige Ånd,
en hellig, allmenn kirke,
de helliges samfunn,
syndenes forlatelse,
legemets oppstandelse
og det evige liv.
Amen

Muhammed: Må si denne var betydelig lenger enn vår trosbekjennelse, men den omfatter mye.

Jesus: ja, den er om både Gud, Jesu Kristus og den hellige ånd. Men nå er jeg nødt til å gå videre. Hyggelig å hilse på deg, Muhammed.

Muhammed: Takk det samme, Jesus. '

Det gamle testamentet vs det nye testamentet

Bibelen spiller en viktig rolle i kristendommen. Den oppfattes som innholdet i religionen, fordi den forteller om Guds åpenbaring i historien, med Jesu Kristus som står i sentrum.

Gamle testamentet(GT):
Skrevet ned fra ca. år 900 før til ca. år 400 før Kristus.
GT ble skrevet på hebraisk og kan deles inn i fire grupper: Mosebøkene, de historiske bøkene, profetbøkene og de poetiske bøkene.

De fem mosebøkene begynner med skapelsen og syndefallet, deretter fortellingen og Israels fedre. De fire neste bøkene forteller om en farao som tok Israelsfolket som slaver. Moses befridde dem, og de kom ut i ørkenen. I ørkenen ble det inngått en pakt mellom Gud og folket hvor Gud lovet å være folkets gud, og hvor folket lovet at de skulle holde de ti bud som Moses fikk.

De ti bud:

Du skal ikke ha andre guder enn meg.
Du skal ikke misbruke Guds navn.
Du skal holde hviledagen hellig.
Du skal hedre din far og din mor.
Du skal ikke slå i hjel.
Du skal ikke bryte ekteskapet.
Du skal ikke stjele.
Du skal ikke tale usant om din neste.
Du skal ikke begjære din nestes eiendom.
Du skal ikke begjære din nestes ektefelle, eller hans arbeidsfolk eller andre som hører til hos din neste.

Folket dyrket gullkalven i stedetfor Gud, så de måtte vandre 40 år i ørkenen som straff.

De historiske bøkene handler om at Israelfolket etter ørkenvandringen inntok det landet Gud hadde lovet Abraham. Kongedømmet innføres, og landet ledes av Kong David( 1000f.kr).

De 16 profetbøkene forteller om profeter som var kristiske ti kongene. De angrep avgudsdyrkelse og urett i samfunnet, men forkynte håp om konge og ny tid.

De poetiske bøkene er en sammensatt gruppe av bøker. Salemens bok med 150 salmer er nok mest kjent. Høysangen er en samling kjærlighetsdikt som brukes til bryllupsbruk.
GT er fram til år 0.


Det nye testamentet: (NT):

Skrevet fra ca. år 50 etter til ca. år 100 etter Kristus.

NT ble skrevet på gresk og kan deles inn i fire grupper:
Evangelieskriftene, Apostlenes gjerninger, brevene og Johannes åpenbaring. '



Evangelieskriftene hander om Jesu liv, hans siste dager, døden ved korsfestelse og oppstandelsen.

Apostlenes gjerninger er en fortsettelse av evangeliet etter Lukas. Denne boken beskriter urkirkens(de første kristne menighetenes) historie og den første misjonsvirksomheten. Den begynner om beretninger om Jesu himmelfart, den første pinsen, da disiplene fikk Den Hellige Ånd.


Brevene i NT er skrevet til menigheter i middelhavsområdet og til enkeltpersoner. Paulus, er forfatter av 13 av de 21 brevene. Han skrev for å rettlede og drøfte problemer som oppstod.



Johannes åpenbaring er den siste boken i bibelen. Første del er brev til ulike menigheter, deretter en beskrivelse av hva som skal skje når jorda går under og Guds rike blitt opprettet og det onde i verden blir utryddet.



Den store forskjellen her at det gamle testamentet handler om livet før Jesu fødsel, mens det nye testamentet handler om livet etter Jesu fødsel.


Kirken hevder at bibelen er Guds ord, og dette er noe som ikke historieforskningen(vitenskapen) verken bekrefte eller avbekrefte. Det er snakk om en overbevisning og tro. Bibelen har et sentrum, og det er Jesus. Det er først og fremst hans handlinger som er åpenbaringen eller Guds ord. Bibelen er Guds ord fordi det handler om Gud sine handlinger i historien, og hva Gud gjorde gjennom Jesus Kristus i følge den kristne troen.

Fantasy - erstatning for religion?

Kan interessen for fantasy i litteratur, film og dataspill tolkes som uttrykk for religiøs lengsel i vår tid?
Vurder spørsmålet ut fra følgende påstand:
Et tiltakende antall mennesker opplever ikke modernitetens endimensjonaleverden osm tilfredstillende. Det er et sug etter leveverdener som tilbyrnoe mer, etter en spirituell dimensjon i livet. å konsumere Harry Potterer én måte å dekke dette suget på." (I.B. Neumann: "Religionen vendertilbake" Kronikk i Dagbladet 20.01.07, Tro og Tanke) (http://www.dagbladet.no/kultur/2007/01/20/489444.html)


I dagens samfunn er det utrolig mange forskjellige trosretninger, det er veldig mange ulike meninger om dem. Det er ikke alltid like lett å vite hva man skal tro på. Det er ikke slik at alle mennesker mener og tror på det samme, og dette med fantasy kan nok være en løsning for de som ikke helt vet hva de velger å tro. Menneskene som lever i dagens samfunn er ofte stressende, men har likevel et behov for virkelighets flukt. Vi mennesker er laget slik at man har et behov for samhold og at man har et behov for å finne noe man tror på.

Noen mennesker tiltror seg til fantasy på lik linje som de tiltror seg til en religion. De drømmer, tenker og fantaserer om ulike ting og de knytter håp og uvisshet opp mot sin religion eller da sine egne fantasitanker. Det overnaturlige kan ofte ta overhånd over menneskers tanker og følelser og man kan ofte finne sine egne svar og løsninger i fantasien.

I dagens samfunn er vi blitt mer sekularisert. Det vil si at vi er mer frie for bestemte religiøse tanker og normer. Det er ikke slik at man er nødt til å betro seg til en religion, slik som var mye mer vanlig før. Man kan i dagens samfunn leve i den troen man selv vil, uansett alder og kjønn. Fantasy kan virke veldig overbevisende og kan erstatte andre trosretninger. Det kan også ha ulike synspunkter som man blir tilhengere av. Det er veldig mange som glemmer seg bort når man følger med på forskjellige fantasy filmer eller leser bøker, for alt er så annerledes, spennede og svarer på alle drømmer man har hatt tidligere. I fantasy så er det ingen hindrninger over hva som kan skje eller hva de ulike karakterene kan finne på å gjøre. Mange mennesker tiltror seg helt til slike fortellinger og lever helt i andre verdener.

Om man ikke tilber en spesiell gud, eller føler en stor tilknytning til en religion er det da lett å bli påvirket og fasinert av fantasy’en. Fantasy’en har ingen grenser og lever sin egen verden.

Islamsk ornamentikk

Hvorfor er islamsk kunst tilbakeholden med å avbilde personer?

I den islamske kunsten spiller utsmykningskunsten eller ornamentikken en veldig stor rolle. Dette henger sammen med at bildeforbudet har blitt forstått slik at det setter grenser for avbildninger av levende vesener. Da det er så strengt med dette med bildeforbud, så rammer dette alle former for avbildning av levende vesener. Dette betyr da at det også rammer avbildning av mennesker. En mild fortolkning av avbildning innebærer da at det er avbildning med tanke på tilbedelse som er forbudt.

Hvorfor blir det brukt et dekke foran ansiktet
når profeten Muhammed avbildes?

Grunnen til at det blir brukt et dekke foran ansiktet til Muhammed når han avbildes er en følge av bildeforbudet som er i Islam. Grensen for avbildning går ved profetens ansikt. Andre tolker forbudet enda strengere, slik at man ikke kan avbilde profeter i det hele tatt, men at man kan bare gjengi bilder av mennesker. Noen er enda strengere og mener at enhver avbildning av levende vesener er forbudt.


Hva blir de tre hovedformene av islamsk ornamentikk kalt, og hva symboliserer de?

De tre hovedformene av islamsk ornamentikk blir kalt:

• Geometrisk ornamentikk som står for verden og Gud

• Kalligrafisk ornamentikk som står for åpenbaringen

• Blomsterornamentikk som står for paradiset
  

Hvorfor symboliserer kalligrafi åpenbaringen?

Koranen blir regnet som en nøyaktig kopi av en evig og uskapt original. Det innebærer at også den språklige formen i boka er hellig, og dette synet har stimulert til å gjengi skriftbildet av den hellige teksten så vakkert som mulig. På Muhammeds tid var det arabiske skriftspråket fremdeles under utvikling, men det tok ikke lang tid før kalligrafien som kunstform ble tatt i bruk. Kalligrafien symboliserer derfor åpenbaringen i islam.

Hvorfor symboliserer blomsterornamentikk paradiset?

Blomsterornamentikk gir mulighet til å bruke flere former, farger og variasjoner i utsmykningen av moskeer og gjenstander som blir dekorert. Blomstene symboliserer skjønnheten i skaperverket, og blomsterornamentikken er derfor en hyllest til skaperen. Samtidig minner de om paradiset, ettersom hagen er et bilde på den endelige frelsen i islam.

Etisk valgsituasjon: Dødsstraff

Vi er i Texas i USA. David, en 34 år gammel mann, er siktet og dømt for drapet på to kvinner i 20årene. Han er nå dømt til dødsstraff og sitter nå i det som kalles dødsrekka. Han vet ikke om han må sitte i 1 år, 5 år eller kanskje resten av sitt liv i fengselet før dødsdommen praktiseres.
Dette er en type straff som vi ikke har her i Norge. Men, dette er en etisk valgsituasjon som noen må stå ovenfor. Det er veldig mange som er uenige om nettopp dette med dødsstraff og det er også utrolig mange land som tidligere med årene hadde dødsstraff men som nå har fjernet det. Er dette rett?

Man kan spørre seg selv om hva som er rett og hva som er galt i denne situasjonen. Dette er en etikk som kalles plikteetikk. Man tar utgangspunkt o handlinger er riktige eller gale, om de er i samsvar med eller i strid med etiske normer og forpliktelser. Hvis jeg skulle svart på dette så ville jeg sagt at dødsstraff uansett ikke er en god løsning på problemet som har oppstått og som nå er der. Det er spesielt to grunner som gjør at jeg er så imot dødsstraff. Det første er at det flere ganger har kommet fram at de har dømt feil person ved en sak. Om de da har ilagt denne personen som er dømt en dødsstraff og praktisert denne dommen vil det da være for sent og de kan ikke erstatte denne personens liv. Ja, de kan gi hans familie/venner en erstatning med dette vil aldri veie opp mot denne personens liv.

For det andre så er det faktisk noen mennesker som må utføre denne handlingen og det er noen som faktisk skal få lov til å bestemme om en person må bøte med livet eller ikke. Hvis man ser på om det er generelle normer som skal dekke denne etiske situasjonen kan man for eksempel ta for seg de 10 bud innenfor kristendommen. Bud nr 5: du skal ikke slå i hjel. Dette betyr jo da at man skal gjøre mot andre som man vil at andre skal gjøre mot deg. Og man skal også respektere andre mennesker selv om dem har gjort en slik kriminell handling. Og dette betyr jo da om noen henretter en person så strider dette imot denne normen og dette kan også være en grunn for at flere land har avskaffet dødsstraffen.

Det er jo også noen argumenter som viser for dødsstraff. Dødsstraff kan ha en skremmende virkning på menneskene i et samfunn og kan da føre til mindre kriminalitet fordi dette gjør at personer ser mer konsekvenser av ting. Dette er også den aller strengeste straffen man kan idømme et menneske så om et menneske har gjort en slik gjerning så får han virkelig den strengeste straffen som er mulig. Så det er en tydelig konsekvensetikk inn i dette også. Både positive konsekvenser, men også mest negative.

Jeg vil ut i fra dette si at det ikke er så lett valg å ta, men at de argumentene som veier tyngst er at dødsstraff uansett, samme hvilken situasjon som forekommer, ikke skal være godtatt. Det finnes alltid andre muligheter og løsninger som gjør at dette blir et etisk situasjonsproblem som noen må stå ovenfor.

Dikttolkning av "Hentet"

Etter jeg har lest diktet ”Hentet” så mener jeg at dette har et ganske klart budskap og jeg mener at dette diktet kan tolkes på flere måter. Først så synes jeg det er snakk om en far og sønns kjærlighet til hverandre. Det er slik at faren henter sin sønn i barnehagen og det kommer i utrykk som at faren og barnet synes at dette er en veldig trygg og behagelig situasjon. Det virker som om begge parter liker dette veldig godt og dette skaper en god kommunikasjon og et godt samhold mellom far og sønn. Det virker som om at dette er noe som begge partene setter utrolig stor pris på.

Når man ser på det andre veien så kan det virke som at faren tenker på dette med døden. At han også har lyst til å bli tatt godt i mot, da hans tid er kommet til å ta farvel med jorden. Det er da tydelig at dette diktet er rettet mot kristendommen som tilsier at man kommer til himmelen etter man er død. Det er mange historier om at man kommer til en port i himmelen og at man blir tatt trygt og godt imot om man tror på dette og vier sin kjærlighet til dette. Jeg synes at dette gir en trygg og god sammenheng med hverandre uten at de sier budskapet helt klart.

Bildetolkning

Bakgrunn:
Hvem som har laget dette bildet og når dette bildet er laget er ikke oppgitt. Likevel kan vi kanskje tenke oss til at dette bildet er malt av en ateist eller en person som er veldig kritisk til andre religioner. Det er tydelig at dette bildet hører hjemme i kristendommen ved at det er Jesus som er avtegnet på bildet, og at det er en som ikke tror på dette som har malt dette bildet som en slags protest. Det er et veldig samfunnskritisk bilde som kan skape mye uro i et samfunn fordi dette stritter i mot kristendommen. Det er mange som ville ytret sine meninger ovenfor dette bildet. Vi kan se at det er et rimelig nytt og moderne bilde i og med at det er Jesus som sitter der med et skytevåpen i hånden.

Motiv og form:

Dette bildet skal forestille Jesus som sitter med et gevær i hånden. Man kan se at fargene er brukt med mening ved at det er lyse farger på den ene siden, mens den siden som geværet er på så blir det mørkere farger. Dette gir en virkning som tilsier at på den ene siden så kan ting være utrolig bra mens på den andre siden så han det være dårlig og trist. Jesus er i dette bildet utrykt som en sterk person som har en makt som ikke det er mange andre som har.

Budskap:

Jeg mener at budskapet med dette bildet er at en person mener at ikke Jesus og heller ikke en annen religion enn kristendommen kan styre og ordne alt her i verden. Verden blir nødvendigvis ikke alltid bra bare fordi om man tror på noe og tilber en gud. Det er tydelig at denne personen har tatt for seg krig, død og elendighet som et motargument når han ser på om det kan hjelpe med å tilhøre en religion eller å føle seg nær en person som i dette tilfellet Jesus.

Hva som gjorde størst inntrykk ved Hinduismen

Jeg føler at denne religionen i helhet gir et veldig inntrykk på meg. Jeg synes at dette med reinkarnasjon er det mest spennende og det mest interessante og lese om. Dette er noe som er helt fremmed fra Kristendommen som vi her i Norge er vant med og det er spennende å vite hva andre mennesker og andre religioner synes om dette. Jeg synes dette er en vanskelig religion og forstå men det er veldig viktig å sette seg inn i dette. Det er dette med at målet er å bli frelst. Målet er å bli i Brahman. Altså en hindus ”oppgave” og mening med livet er å leve et godt liv og tilslutt å la sjelen(Atman, som er en del av Brahman) få ro og bli i Brahman. Dette er noe som er vanskelig å overbevise andre mennesker med en annen kulturbakgrunn om, men jeg synes det er veldig bra å se på hva andre mennesker tror og mener.


Jeg synes også dette med gudelæren i hinduismen er rar og annerledes.
Måten som gudene har blitt til på som er gjenfortalt i historier er så rare (for min del) og uvirkelige at det høres ut som et eventyr. Jeg mener denne historien om guden Ganesha( på bildet) er en merkelig men også litt interessant måte å forklare en hendelse på, men gjør at man stiller seg spørsmål ved dette og man må rett og slett tro eller ikke tro.



Jeg synes også at dette med kastesystemet gir meg litt inntrykk fra Hinduismen. Dette med at det er en rang-ordning med mennesker er veldig fremmed fra vår kultur og interessant og lese om. Dette er jo nå blitt avskaffet, men vi vet at det praktiseres enda. Jeg synes det er spennende ved at det virker som noe veldig positivt når man tenker på meningen bak denne ordningen. At hvis alle følger dette rang stystemet vil det bli fred og ro her i verden.

Sammenligning på kjønn og kjønnsroller hos tre av filosofene

Platon var elev under Sokrates, og han førte Sokrates livsverk videre etter hans død. De stod hverandre veldig nært og hadde veldig mange like tanker og meninger om det samme. Det er faktisk ikke så lett å se forskjell å hva som var Sokrates tanker og hva som var Platons tanker.
Platon var opptatt av rettferdighet i samfunnet. Han mente at et rettferdig samfunn var et samfunn hvor det er harmoni mellom de tre gruppene (arbeiderne, krigerne og filosofene) og hvor hver av gruppene av mennesker utfører sine oppgaver hvor de hører hjemme. Han mente at kvinner kunne ha viktige stillinger i samfunnet. Han likestilte kvinner og menn. Dette skapte en god del relasjoner i samtida siden det på denne tiden var vanlig å oppfatte mannen som den ledende i samfunnet. Hans syn på likestilling mellom kvinner og menn hang sammen med at han ikke så på kroppen som noe spesielt viktig, og derfor så spilte da de biologiske forskjellene mellom kjønnene veldig liten rolle. Han mente da at sjelen hos menn og kvinner var den samme, og likestilte dermed menn og kvinner.

Aristoteles var elev hos Platon. Han mente etter hvert forskjellig fra det Platon hadde i tankene. I følge Aristoteles så er mennesket en del av naturen. Aristoteles ser mange ulike fellestrekk eller likhetstrekk mellom menneskene og dyrene, blant annet av at begge disse er avhengige av naturen for å kunne overleve. Han tenker seg at mennesket er delt inn i tre ulike nivåer: Det laveste nivået: Består av evnen til å vokse som da igjen henger sammen med ernæringsevnen til både menneskene og dyrene. Det neste nivået: Følelsene og sansene er det, og denne evnen de har da brukes til å tilfredsstille behov. Det tredje nivået: Menneskets tankeevne, nemlig tanken og viten. Denne er særegen hos mennesket.
Så her kan man se at Aristoteles setter mennesket i en rangordning. Menn var mer verdt mer enn kvinner, og slaver mindre verdt enn frie borgere. Han så på kvinnene som ubrukelige utgaver av menn som var uutviklet og som manglet mange viktige evner som nettopp mannen hadde. Han mente det motsatte av Platon når det gjaldt at kvinnen kunne være med på å bestemme i samfunnet.

Immanuel Kant var en tysk filosof som levde på 1700 tallet til tidlig 1800 tallet. Han blir ofte betraktet som den mest betydningsfulle filosofen i moderne tid. Hans syns på kjønnsroller og kjønn har vært mye omdiskutert.Han mente at samfunnet var delt i to retninger: På den ene siden så mente han at hans plikteetikk stilte mennesket likt, uansett kjønn. På den andre siden så mente han at det var veldig mange nedsettende uttalelser om kvinner og at han ikke kunne klart å tenke seg at en kvinne kunne være en aktiv borger i samfunnet. Kants etikk kalles ofte pliktetikk. Han la stor vekt på at i samfunnet hadde mange plikter som var viktig for at samfunnet skulle fungere, og egentlig så stilles de samme pliktene til både menn og kvinner. Men det virker ikke som Kant helt mente at dette ble helt riktig i forhold til realiteten og ikke bare i tankene.

Livsbudsjett

Venner er viktig
For og ikke glemme familien.
De trøster og gir omsorg
Når du trenger det

Utanning
Viktig for din framtid
Former dine kunnskaper og egenskaper
- til noe fornuftig

Hobby
Det er viktig å ha noe å gjøre
på fritiden
Det er viktig å være sosiale
Det skaper trygghet


Livet
Ikke nødvendigvis en dans på roser
Hindringer vil oppstå
Det er der du må finne veien ut
Selv

Det er nå du står selvstendig
På dine egne ben
Som et voksent individ
Du er deg
Ta vare på deg selv og de rundt deg